Moderne-Studieteknikk-Oppskriften-på-en-råbra-studiestart

Hvordan gå fra oversikt til innsikt – uten å bli den som utsetter alt til siste liten, eller den som stresser hele døgnet

Er du student og vil ha en råbra start på semesteret? I serien «Hvordan få en råbra studiestart», vil jeg dele hva du kan gjøre for å få en studiestart som gir deg friheten til å leve som du vil som student, samtidig som du får karakterene du stolt kan fortelle om til venner og familie.

Har du lest de tidligere artiklene i serien?

Slik får du mer frihet og bedre karakterer – Oppskriften på en råbra studiestart (1 av 4)
Dette kompendiet vil redde deg fra den sikre læringsdød – Oppskriften på en råbra studiestart (2 av 4)

Prinsippene er utarbeidet over mange år med studier i medisin, pedagogikk, bedriftsfag og psykologi, og titalls personlige lærings-eksperimenter.

NB: Selv om prinsippene er enkle, anvendes de kanskje av under 5% av alle studenter.

Å lese hele denne artikkelen vil ta rundt 20 min.

Denne prosessen vil hjelpe deg å få ordentlig kontroll på fagene dine, men den vil også hjelpe deg å finne balansen som gjør at du ikke går i en av disse to typiske fellene studenter går i:

A) De er for avslappet, tenker at alt ordner seg, og ender opp med å utsett alt til siste liten og få dårlige resultater på grunn av det.
B) De er for stresset, tenker at de aldri kommer til å klare alt, og ender opp med å stresse hver dag, jobbe døgnet rundt og gjøre studiene sine unødvendig slitsomme.

Moderne-Studieteknikk-optimal-tilstand

Denne prosessen hjelper fordi:

  1. Den gir en realistisk ide av hvor mye som kreves for å lære faget. Prosessen motvirker den såkalte «fluency-illusion», som er når vi misoppfatter at vi kan et fag bare fordi vi har hørt om konseptene. Det er årsaken til at mange tror de kommer til å klare seg bra på eksamen, men ender opp med å bli skuffet over en dårlig karakter.
  2. Prosessen aktiverer en effekt som kalles «The Zeigarnic effect», som sier at vi tenker mer på påbegynte oppgaver, og at når en oppgave er startet, gir den en slags trang til å fullføre den.
  3. Den bruker positivt gruppepress, som øker sjansen for at du ikke utsetter, starter med faget tidlig, og får et produktivt semester med et sosialt liv.

Målet her er å gi deg en arbeidsprosess som gjør at du følelsesmessig balanserer «stressnivået» ditt, slik at du ikke utsetter alt til siste liten, men heller ikke blir den som har dårlig samvittighet og stresser med lesingen hele døgnet.

Du kommer kanskje til å oppleve…

Etter studiestarten (aka. Russetid 2.0) er over, og hverdagen som student er igang, er det mange som våkner til dager med mye mer å lese enn forventet, og mange (store) arbeidskrav som skal leveres.

Ei jente jeg veiledet forklarte at særemnet var den største oppgaven hun noensinne hadde gjort, og på første semesteret på universitetet, hadde hun tre, nesten like store oppgaver som pågikk samtidig med eksamenslesingen.

Ei annen jente gråt, og forklarte at hun bare satt hjemme og var så demotivert at hun ikke klarte å starte på lesingen. Etterhvert som vi snakket viste det seg at motivasjonen var der, men hun var overbevist om at det var umulig å komme seg gjennom alt pensum hun hadde fått.

Jeg prøver ikke å skremme deg med at det er for mye å gjøre som student. Det er absolutt mulig å ha en veldig avslappet studiehverdag, og samtidig få gode resultater, men det krever en forståelse av hvordan du skal «angripe» et nytt fag på en effektiv måte, nå som du får overlatt alt ansvaret for læringen til deg selv.

Jeg skal ikke påstå at denne prosessen er best i verden, og faktisk er det ikke engang slik at jeg selv følger den 100% av tiden, men, den har hjulpet meg å ta mye høyere studiebelastning enn forventet, samtidig som jeg fått tid til å starte min egen bedrift. (Og hvem vet, kanskje blir du også å gjøre det 🙂

Jeg vet noen kan tro at jeg bare er naturlig skoleflink, men talent er overvurdert, og det handler mye mer om det å innarbeide seg gode vaner, teknikker og smarte arbeidsmåter, enn det å være født flink. Det er ikke noe spesielt med meg eller de hundrevis av andre som gjør lignende ting som jeg gjør, vi har bare brukt litt ekstra tid på å lære oss hvordan vi skal få det til.

Jeg startet også som ny student, med alt for mye pensum, ingen anelse om hva jeg ville bli eller gjøre, en tendens til å utsette alt til siste liten, og uten peiling om hvordan jeg skulle lære mest mulig effektivt…. Så det er håp for alle.

Prinsipp 3 – Prosessen som tar deg fra oversikt til innsikt

Denne sammenligningen kan hjelpe deg å tenke over hvordan du best kan lære deg et nytt fag.

Det å lære seg et nytt fag er som å legge et stort puslespill.

Puslespillbrikkene her er som konsepter fra pensum som f.eks hermeneutikk, moralfilosofi, sitronsyresyklusen, eller ligninger som s=√∑(x – {\bar {x}})²/n-1.

På eksamen må du huske brikkene, og pusle de sammen på en logisk måte som sensor både forstår og gjenkjenner. Du får selvsagt ikke tid til å vise hele puslespillet på eksamen, men karakteren din avgjøres av hvor godt du kan beskrive og plassere brikkene du blir bedt om å beskrive på eksamen.

Prosessen med å pusle et puslespill er veldig lik prosessen med å få oversikten i et fag. Du må ha et tydelig bilde av sluttproduktet (kunnskapen og ferdighetene) så må du kaste alle brikkene på bordet (finne frem alt som er pensum) og separere ut hjørnebrikker og kanter (finne formålet med faget, hovedtrekkene i det, og viktige hovedkonsept du bør kunne).

Deretter gjenstår det alt imellom, som kan gjøres mer effektivt ved å samarbeide med andre. Gå sammen med medstudenter, pusle hvert hovedområde, og lær hverandre hvordan dere gjorde det, for så å avslutte det hele med å ta et steg tilbake og ta inn helheten.

Sammenligningen hjelper også å se hva som kan være lurt å unngå, som f.eks å starte med å pusle den blågrå himmelen eller gressenga i midten, hvor alle brikkene er like.

Det ville vært som å starte på første side i de nye fagbøkene, og grave deg ned i detaljer med en gang.

Det er heller ikke så lurt å bare plukke tilfeldige biter i en uorganisert rekkefølge, siden du da ofte blir sittende med flere usammenhengende brikker, som du ikke helt vet hvor du skal plassere i forholdt til alt det andre.

Men så lurer du kanskje på…

Hvorfor ikke bare starte på første side og lese pensum på vanlig måte, eller delta på forelesningene slik de er lagt opp?

Noe-av-det-viktigste-du-kan-lære-er-å-bli-din-egen-lærer-

Det er to årsaker:

Den første er at en ekspert i et fag (læreren, foreleseren eller den som har skrevet pensumboken) ikke nødvendigvis er en ekspert på å formidle faget på en logisk og lære-vennlig måte. Mange forelesere er faktisk forskere som er tvunget til å undervise ved siden av forskningen sin, så kvaliteten varierer veldig fra foreleser til foreleser.

Den andre er at strukturen til høyere utdanning gjør at brikkene ofte formidles ganske rotete. På videregående er det en lærer som følger deg hele veien, det er en klar læreplan, og boken er laget for ditt faget. I høyere utdanning kan pensum endres fra år til år, det er ofte utydelige og dårlige læreplaner (noe jeg frustrerer meg mye over), og pensumlitteraturen er mange ganger uavhengige artikler og kapitler fra bøker som ikke er laget spesifikt for ditt fag. Det er til og med mange plasser man har flere forskjellige forelesere i ett fag, som ikke engang har møtt hverandre.

Alt dette gjør at det blir veldig viktig å lære seg å ikke bare ta puslespillbrikkene i den rekkefølgen du får de, men å ha en egen prosess på å lete opp hjørnebrikkene og kantene i starten av semesteret, og strukturere måten du jobber for å lære pensum hele semesteret.

Du må lære deg å finne brikkene og pusle på egenhånd, og ikke bare forvente at en bok eller en professor skal gjøre det for deg på en logisk, pedagogisk og systematisk måte.

7 steg fra oversikt til innsikt

Se på denne oppskriften som et utgangspunkt og ikke en perfekt formel. Du må ikke følge den, eller gjøre alt, bare gjør som Bruce Lee…

1. Spør tidligere studenter

Jeg starter hvert semesteret med å spørre tidligere studenter om faget.

Jeg spør hva det handler om, hva som er hensikten med det, hva som er hovedtemaene/hovedkonseptene og hva som er viktige ting jeg bør og ikke bør gjøre for å få en god karakter.

Det er ikke bestandig så lett å finne noen som kan svare på alt, men er du litt frampå, og benytter deg av faddere eller noen du kjenner som kjenner noen, så får du hjelp.

Start samtalen med å si, «Du, jeg er litt usikker på dette faget, kan jeg få lov til å spørre hvordan det er?»

Når samtalen er igang kan du flette inn spørsmålene ovenfor på en ikke Gestapo-/CIA-forhør-aktig måte. Ikke heng deg opp i om de svarer mye eller lite, eller du får noe veldig nyttig fra dem, men forsøkt å få nøyaktig informasjon. Hvis de sier de gikk i noen forelesninger, spør hvor mange prosent, hvis de sier det er litt vanskelig, be de om å sammenligne det med fag dere begge har hatt.

Målet er å høre noen som har tatt faget fortelle deg så mye de gidder om hvordan det var, og på en rimelig nøyaktig måte.

Det jeg mener med rimelig nøyaktig, er bare så du kan unngå usikkerheten som følger når folk sier ting som f.eks «Det var kjempemange innleveringer i faget», også var det egentlig bare tre.

Å få en nøyaktig og personlig forklaring på hva faget handler om og hvordan det er fra en annen student gir en slags følelse av oversikt som både kan roe nervene litt, hjelpe deg til å unngå typiske feil andre har gjort og samtidig gi deg et realistisk inntrykk av hva faget innebærer.

NB: Husk også å spørre hvordan det gikk i faget (Ikke spør etter den nøyaktige karakteren, det er det ikke mange som liker, men spør om det gikk bra eller dårlig), og hvor mange prosent av pensum de faktisk leste. Du kommer nok til å bli overrasket over hvor mange som har klart seg bra på eksamen, og som bare har lest 20-30% av pensum. En merkelig ting jeg har oppdaget er at «alle» jeg har spurt om jeg bør kjøpe pensumbøkene, sier ja, men nesten halvparten sier samtidig at de ikke har brukt de selv. (Mest typisk for fag hvor forelesninger og seminarer er utfyllende, og hvor du kan finne mye pensum på nett)

(Husk også å sjekk bloggartikkelen «Disse 27 verktøyene må du prøve om du vil huske bedre, lære lettere og spare tusenvis på pensumbøker!» for mer om det, og spesielt hvis du tar ExPhil)

2. Lag et pensumkompendie

Det neste jeg gjør er å lage et pensumkompendie som beskrevet i forrige artikkel. Da får du alt pensum på samme plass, litt som å ha alle puslespillbrikkene på det samme bordet, istedenfor å oppbevare brikkene på forskjellige plasser.

3. Skumles innholdsfortegnelser, kapittelinnledninger og sammendrag

Deretter skumleser jeg innledningene til kapitlene for å se om det er noen overordnet struktur jeg kan gå utifra. I noen fag er det f.eks en kronologisk struktur, mens andre fag er inndelt i 2-5 logiske hovedområder eller hovedperspektiver.

F.eks er det meste av psykologi inndelt i perspektiver som kognitiv-, biologisk-, sosialt-perspektiv og så videre. Det hjelper veldig mye i starten å forstå det, men nesten ingen professorer tenker på å fortelle deg om det, fordi det er så naturlig og logisk for dem.

Inndelingen varierer fra fag til fag, men innholdsfortegnelsen viser ofte hvilke «områder» ting er inndelt i. Områdene er videre inndelt i kapitler, på samme måte som du kan si at transportmidler kan inndeles i områder som fly, båter og biler. Videre kan biler deles inn i undergrupper som f.eks sedan, stasjonsvogn osv…

Å forstå den overordnede strukturen til faget lager et mentalt reisverk som du kan bygge kunnskapen din videre på, på samme måte som når snekkere lager et reisverket til et hus.

Når du er kommet til dette punktet, og begynner å se alt du skal lære, kan det være at du enten får panikk over at det er for mye, eller at du blir ordentlig nysgjerrig og spent på å skulle lære deg alt dette. Begge delene er egentlig gode motivasjonsfaktorer, selv om det selvsagt føles bra ut å bli mer nysgjerrig enn panikkslagen. Jeg bruker vanligvis først å ramle i en liten bit med panikk, og føler at jeg har tatt meg vann over hodet (noe jeg gjør ofte), men så tenker jeg at jeg bare skal gjøre mitt beste i dag, så får jeg ta det som kommer i morgen i morgen.

Det er også to engelske uttrykk som jeg minner meg selv på titt og ofte, og det er «Go as far as you can see, then you’ll see further» og «How do you eat an elephant? – One bite at a time».

Hvis du har en tendens til å få panikk og skulle ta alt innover deg med en gang, skriv ned disse to setningene og heng de på kjøleskapet, speilet eller en annen plass du ser de hver dag. Det fikser seg 🙂

4. Komprimer oversikten til ett ark

Det neste jeg gjør er ikke nødvendig, og sikkert ikke engang nyttig for alle, men personlig får jeg et nytt nivå av opplevd oversikt og kontroll etter å ha samlet alt på ett ark.

Jeg bruker MindMapping til dette (Se mer om tankekart/MindMapping her), og vanligvis et A3-ark, som det ovenfor. Jeg skriver ned alle hovedtemaene i faget, og noen ganger er det egentlig bare en kopi av innholdsfortegnelsen. Likevel føler jeg at det er noe som skjer med måten jeg opplever faget. Jeg tror det kommer av at jeg har prosessert faget på en ny måte enn bare å se på pensum.

I læringspsykologi-feltet er det noe som kalles for disfluency. Det betyr at noe er det motsatte av «fluid», altså flytende og lett. Fenomenet med disfluency er at mennesker har en tendens til å huske noe mye bedre, dersom de må anstrenge seg mer for å få det med seg. F.eks husker folk mer av en telefonsamtale som foregikk når dekningen var dårlig og lyden sprakete, eller som dette, når fonten er vanskeligere å lese.

Det kan hende at den litt mer anstrengende jobben med å overføre innholdsfortegnelsen til et samlet ark, med farger og i en annen fasong, er den lille hjelpen man trenger i starten til å faktisk huske oversikten. Alt jeg vet er at det fungerer for meg, så test det gjerne ut og kom med en kommentar på hva du tenker.

5. Finn noen å samarbeide med

Når jeg har fått en god oversikt over faget, jobber jeg videre med det mest effektive og enkleste verktøyet for å unngå å utsette, og skape bedre forståelse for et fag, som er… *Drumroll please…* samarbeid!

Jeg starter med å finne andre som tar det samme faget, og avtaler å studere sammen. Etter å ha blitt litt kjent med folk, foreslår jeg å dele noen kapitler oss imellom, slik at hver person setter seg inn i ett eller flere spesifikke hovedtema av pensum. Deretter, som du vil se mer om i pkt.7, møtes vi og forklarer hverandre de forskjellige temaene.

Denne teknikken er utrolig enkel, men helt ufattelig effektivt! Som du kan se på tankekartet over i pkt. 4, står det navnene til de jeg har delt de forskjellige kapitlene med.

Jeg har testet å samarbeide med alt fra en person til så mange som 12. Jeg foretrekker nok maks fem personer, men jeg kjenner mange som trives bedre med å være kun to.

Målet er todelt:

  1. Å finne noen du kan gjøre avtaler med, som er vanskelig å bryte eller utsette. Det gjør at du får et press på deg til å møte opp til en viss tid (aka. komme deg ut av senga, dra til campus og begynne å lese)
  2. Å lære seg å samarbeide med andre. Jeg mener dette er en av de viktigste egenskapene å ha i livet, og utrolig nok er det en av de ferdighetene som ikke undervises hverken i grunnskolen eller på studier. Jeg lærte ikke ordentlig å samarbeide før på befalsskolen i Forsvaret, og i dag tenker jeg at jeg ville byttet nesten uansett fag i grunnskolen mot et eget fag om hvordan samarbeide.

6. Dybdelæring

(og alternative læremidler)

Til nå har det vært mest forarbeid, og jeg vet det er mulig å tenke at det kanskje ville vært lettere å bare hoppe over det, og kaste seg i lesingen med en gang, men tenk på det på denne måten:

Hvis du og jeg skal se hvem som kommer seg raskest til butikken, og du velger å løpe og jeg å sykle, så kommer du nok til å løpe fra meg til å begynne med. Men hvis butikken er litt lengre unna, så blir jeg til å ta deg igjen, og sannsynligvis komme frem i god tid før deg. Det at jeg bruker tid på å hente sykkelen, låse den opp og sette meg på den, er det samme som at jeg bruker 2-3 dager ekstra i starten for å gjøre god planlegging. Det er verdt det.

Men nå er det på tide å se nærmere på dybdelæring. Her har du en kort intro til hvordan du kan sette deg dypt inn i pensum.

  1. Start med pensumkompendiet, og hent frem læreplanmålene for det tema du skal sette deg inn i. Har du ikke læreplan, kan du bruke innledningen til kapitlene eller spørsmålene på slutten av hvert kapittel i fagboka.
  2. Sett av en «timeblock». Det vil si at du setter av mellom 1 og 5 timer med fokustid til å lære/jobbe med pensum. F.eks kan du si at mellom 17 og 19 i kveld skal jeg jobbe med hovedtema X. (Jeg bruker www.e.ggtimer.com for å holde tiden)
  3. Finn frem første tema/læreplanmålet du skal lære, og begynn å lete fram materiale du kan studere. Det kan være i boka, men det kan også være på nett, i form av podcasts, youtube filmer og andre ting. Ikke bruk for mye tid på å lete etter ting på nett hvis du allerede har en god lærebok, men bruk litt tid på å sjekke ett eller flere av verktøyene i bloggartikkelen om «Alternative læremidler»
  4. Når du leser eller ser video, noter ned viktige nøkkelord, prosesser, sammenligninger og problemstillinger på den måten du liker best.
  5. Husk å ta en pause, gå litt og drikk vann omtrent hver time.
  6. Når du kommer tilbake til lesingen etter pausen, ikke se på notatene, men spør deg selv hva som er det viktigste du har lært den siste timen. Prøv å skrive ned så mye du kan på et blankt ark, eller forklar det for en studievenn/tilfeldig forbipasserende.
  7. Gjenta til timeblocken din er ferdig, og gjør noe helt annet (lag deg god mat, se en serie, dra på trening, sov eller hva som helst), frem til neste dag, hvor du har satt av en ny timeblock.
  8. Gjenta samme prosessen på forskjellige plasser (altså bytt på å sitte hjemme, på campus, på en cafe osv) helt til du er ferdig med å lære deg ett eller flere hovedtema. Studier viser at pensum kan sitte så mye som 40%(!) mer om du repeterer noe på forskjellige plasser og ikke bare sitter samme plass.
  9. Forsøk så å komprimere ned hele tema/kapittelet på ett ark. Det vil si ett ark med stikkord, komplett med sammenligninger, begrepsavklaringer og nøkkelprinsipper. Dette tvinger deg til å finne det absolutt viktigste av faget, og selv om det er vanskelig, og av og til ikke engang mulig, så er det en veldig god måte å prosessere faget på, og det vil hjelpe deg til det siste steget i prosessen.

Med disse stegene kan du sette deg mer og mer inn i dybden av faget ditt, på en bevisst og praktisk måte. Det er mye mer effektivt enn å lese uten mål og mening. Målet på at du lærer er ikke at du har lest sidene i boka, men at du har fordøyd og tenkt det som står der. Det er mye mer krevende å følge denne prosessen enn å bare lese, men den er mye mer effektiv.

7. Forklar, diskuter og test deg selv!

En-god-regel-er-å-bruke-30%-av-tiden-på-å-lese-og-70%-av-tiden-på-å-teste-deg-selv-eller-lære-bort

Det siste elementet er å bearbeide kunnskapen gjennom å undervise det til andre og teste deg selv. Forskningen viser at det er mye mer effektivt å teste seg selv, enn å bare repetere noe, og det å lære noe bort til andre er en god «test».

Du kan lære mer om det i denne videoen:

Har du laget en gruppe å samarbeide med, kan du strukturere måten dere jobber på mange forskjellige måter.

Det er mulig å møtes ukentlig i noen timer, eller noen dager hver måned, eller bare den siste uken før eksamen. Dere kan møtes på cafe, og ha en casual samtale, eller på et grupperom med litt mer formell undervisning til hverandre.

I min erfaring er det lurt å variere på alle disse metodene, og leke seg, for å finne hva som passer best for deg.

Likte du denne bloggposten? Isåfall, blir jeg veldig glad om du legger igjen en liten kommentar. På den måten får jeg vite om det er nyttig for deg at jeg bruker tid på å skrive slike bloggposter.

profilbilde-magnus

Skrevet av: Magnus Ingebrigtsen

Så fortell: Fant du noe nyttig i denne bloggposten, og hva blir du til å prøve?

6 replies
  1. Johanne
    Johanne says:

    Så mange gode strategier!Tusen takk for denne bloggposten. Det handler om å lese smart 🙂

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

verktøy-nettsider-og-apper-studieteknikk

Disse 27 verktøyene må du prøve om du vil huske bedre, lære lettere og spare tusenvis på pensumbøker!

Disse verktøyene vil hjelpe deg med å skape en lettere student- eller elev-tilværelsen, og kan gjøre kjedelige leseøkter mye mer interessante.

Hvordan forberede seg raskt til terminprøver?

Har du en eller flere terminprøver nå snart? Her kan du lære hvordan få det meste utav tiden du har igjen.

få-bedre-hukommelse-magnus-ingebrigtsen-forklarer

Tre overraskende og enkle måter å få en bedre hukommelse på

Fra tid til annen glemmer vi alle sammen. Det kan være navnet til nye folk vi møter, arbeidsoppgaver eller stikkordene til prøven vi skal ha. Disse tre små tipsene kan hjelpe deg å få bedre hukommelse i hverdagen.

Optimal tid – Hvordan få dobbelt så mye gjort på en time, som du normalt gjør på fire timer.

Det er ikke akkurat en hemmelighet at man ofte får gjort mest når man er opplagt, dypt fokusert, og jobber med kun en viktig oppgavene. Utfordringen er bare å få det til – hver dag.